Kjære Edder
Jeg skulle ønske at du kunne vokse fra disse ungpikefantasiene dine – i det minste for din egen skyld. Du lider under disse fantasiene dine, de er ikke bra for deg.
Det finnes intet menneske i skinnende rusning som kommer ridende på en hvit hest for å være en politiker med integritet – kanskje var det noen av dem som begynte slik, men jeg synes hele ideen om politikere smaker av en elitistisk forestilling om at noen griser er likere enn andre. Hvis vi går tilbake i historien og ser på demokratiets vugge så var vel i grunnen den ganske så preget av ideen om at noen griser var likere enn andre, symbolisert med selektiv stemmerett som ble tildelt de som hadde jord eller som var villige til å stille som soldater. Videre ble demokrati ofte innført ved bruk av krig og tyranner/dikatorer. En parallell til dette finner sted i vår samtid: Irak-krigen, hvor Bush og hans hauker kan føre sin argumentasjon om innføring av demokrati og kampen mot alt ondt helt tilbake til antikkens Hellas og demokratiets spede begynnelse.
Jeg beklager (egentlig er vel dette med beklagelsen en overdrivelse da jeg elsker og smædre urealistiske fantasiprosjekter) å måtte knuse dine noe naive drømmer, men slike mennesker som du beskriver i ditt hjertesukk blir aldri politikere fordi de har vett i hodet så vet de at:
- I det øyeblikk du er blitt politiker er du uintegrerbar fordi du tilhører en gruppe som ”vet best” og dette gjør du på bakgrunn av at nok plebs har stemt på deg
- Når du tror du kunnskapsløst kan vedta fremtiden til andre mennesker har du mistet respekten for de andre
- Raske svar løser sjelden skikkelige problem - å hugge over den gordiske knute var ikke akkurat noen god ide hvis man trengte tauet...
- Det å være politiker er i seg selv en snyltejobb – du tilhører jo tross alt eliten og det er litt sånn som enkelte mødre som sier ”jeg har tross alt født deg og du skylder meg alt”
- Mine løsninger er ikke alltid de beste
- Kunnskap og kompetanse ville gjøre alt så mye, mye vanskeligere
- Jeg kan ikke redde de andre, de må selv ta ansvar eller som Bjørn Eidsvåg synger: "Eg kan ikkje gå alle skritta før deg, men eg kan gå dei ved sia av deg"
Din til døden skiller oss ad
Orb
PS: har du tenkt over at ’democracy’ er satt sammen av orden ’demo’ og ’crazy’ altså en demonstasjon av galskap…