Å pynte seg til pul

Av og til mistenker man menn man møter på verdensveven for forsøke å gjøre inntrykk på Spiderwomen. Mulig det har noe med sex å gjøre, kombinert med at disse mennene innerst inne har et sterkt ønske om å dø, men helst vil oppleve den optimale lykke først. Og om man både vil ha sex , vil dø, og er mann, velger man en eddekoppartner. Det vil si, så lett er det nok ikke, man må sørge for at man blir valgt av en edderkoppkvinne.

Vi har sett det før, hannfugler som blåser seg opp, hannløver som sparer til lang manke, elg med digert gevir, menn med fine biler - alt går ut på det samme: å få pule og føre slekten videre. Av og til lykkes de, av og til ikke.

Vi vet at denne mannen ikke vil lykkes, selv om han har iført seg nett aldri så mye - vi ser jo tydelig at dette er lånte fjær. Derfor får han heller inngå i Orb og Edders serier om menn de ikke har spist og ting de ikke vil spise.

Ting jeg aldri skal spise: smalahove

Mens min kollega Orb tar seg av store spørsmål som dreier seg om demokrati og sånn, velger jeg å ta meg av viktigere ting i livet: mat. Jeg fortsetter min lille serie om ting jeg aldri skal spise. Forrige gang sa jeg noe om værballer, og jeg holder meg til det samme dyret, men en annen del av kroppen. Jeg skal aldri, aldri spise sauehode.

En av grunnene til det, er at det ser ut som om at det å spise smalahove innebærer mye slit for lite mat, og jeg er lat og foretrekker at ting kommer lett til meg.

En annen grunn, og det er kanskje den viktigste, er at jeg har problemer med å spise noe som ser på meg.

En ting er at jeg vet at det som ligger på bordet har vært en glad og lykkelig sau som pleide å breke litt for lammene sine før de skulle legge seg om kvelden, en annen ting er å møte blikket hennes.

Ordløst anklager hun meg for å ha gjort tvillingene morløse alt for tidlig, og tatt fra henne de fine turene hun pleide å ha i skog og mark. Og om jeg forklarer aldri så mye at jeg i alle fall ikke er typen som spiser værballer og at det derfor faktisk er litt min fortjeneste at hun fant en vær med ballene i behold som hun kunne formere seg med, hjelper det lite. En kan aldri vinne en diskusjon som involverer morløse tvillinger.

Derfor, altså, spiser jeg ikke smalahove. Fordi det er best for meg.

Ting jeg aldri skal spise: værballer

OK - jeg er tilhenger av at man skal utnytte ressursene best mulig, og jeg er enig i at vi ikke skal kaste ting som kan brukes. Og som så veldig mange andre nordmenn er jeg opplært og oppdratt til at vi ikke skal kaste mat, noe som resulterer i at jeg av og til kaster matavfallet med dypsvart samvittighet, mens jeg tenker veldig hardt på de stakkars sultne barna i Afrika.

Likevel, noen ganger tenker jeg at det er rett å kaste mat, sultne barn, eller ikke sultne barn, sløseri, eller ikke sløseri.

En av tinga jeg står over, og som inngår i serien ting jeg aldri skal spise, er værballer. Mulig at dette er en delikatesse tilberedt på den rette måten, men det skal jeg aldri finne ut.

Jeg mistenker mer at dette er noe tøffingene smaker på for å fortelle andre om det, bare for å se et glimt av vemmelse over den andres ansikt.

Hvis det skulle vise seg at jeg går glipp av noe av det beste som finnes, får det så være. For jeg vet hvordan de ser ut, og jeg vet hvor de kommer fra.