Spiderwomen: Nå også i universveven

Vi hadde litt problemer til å begynne med, men det har rettet seg nå. Tyngdekraften eller mangelen på sådan var litt slitsomt, men nå har vi begynt å lage tredimensjonale nett - skal bli ganske artig å se hva vi klarer å fange fremover...

Neil Young, nå også for Spiderwomen

Neil Young har fått en edderkoppart oppkalt etter seg, Myrmekiaphila neilyoungi.

Jason Bond, biologen som fant den hittil ukjente edderkopparten, sier at han ikke var i tvil om hvem han ville kalle den opp etter: "Jeg elsker musikken, men setter også stor pris på hans arbeid for fred og rettferdighet."

Det med fred og rettferdighet tar ikke edderkoppkvinnene alltdi så nøye, men vi synes det er kult at noen jobber med å oppdage ny edderkopparter, og innlemmer Jason Bond ved East Carolina University inn i samlinga av æresedderkopper, de som gjør en viktig innsats for edderkoppens fremme.

.

Fornuftig genmanipulering

Lookstreif kom hjem til oss med dette bildet i dag. Han påstår at han har funnet det her og at de på dette stedet driver genmanipulering. Vanligvis er vi mot genmanipulering, men når det som i dette tilfellet benyttes til fornuftige ting er vi selvfølgelig for det.

Ekle navler og søte edderkoppbarn

Det er ganske vanlig å høre om den vakre menneskekroppen, og at det er noe vakkert i alle. Kroppen og det vakre behandles med ærbødig respekt, og store, store ord.

Vel, det er noe stygt i alle også, eller på alle. For eksempel er navler jevnt over stygge, og ekle. Jeg synes navler er det absolutt ekleste på menneskekroppen, dette aller første arret vårt. Og ærlig talt - det hjelper faktisk ikke å pynte navlen med smykker - det gjør at man bare blir enda mer oppmerksom på hvor ekkel den er.

Da jeg var barn og leste "Onkel Toms hytte" var jeg fascinert av den lille jenta Topsy som ikke var blitt født. Hun hadde ikke navle. Og i "Elskede" av Toni Morrison blir den tidligere slaven Sethe hjemsøkt av sin døde datter. Hun har heller ingen navle.

I min ungdom så jeg filmen "Vil du se min smukke navle", og det jeg husker fra den er en saftig klinescene i en båt, og den ekle, ekle tittelen. Man spør bare ikke folk om de vil se navlen.

En gang kastet jeg nesten opp da en kjæreste jeg hadde rørte ved navlen min. Etter det ga jeg klar beskjed til senere partnere at navler var absolutt tabu - jeg er absolutt ikke prippen, men grensa går ved navler.

Og om navlen er en ekkel ting på kroppen, er navlelo et ekkelt ord i språket. Det orker jeg ikke å snakke om en gang, selv om jeg har en kjæreste som har et glass med små ting han sier han har funnet i navlen sin. Han sier det er et kunstprosjekt. Jeg har ennå ikke fortalt ham at det er gjort før - Graham Barker har samlet i årevis.



OK - det finnes andre ekle ting på kroppen, også, men navlen troner alene på toppen av ekle-lista, fulgt av tær. Det skal jeg si noe om en annen dag.

Det er derfor edderkoppbarn er så yndige og søte: de har som kjent ingen tær, og siden de kommer fra egg har de heller ingen navle. Og man kan si mye om edderkopper, men navlebeskuende kan man i alle fall ikke beskylde oss for å være...

Demokrati og democracy forstått som homonymer

Jeg ønsker her å oppklare litt vedrørende demokrati/democracy da det synes som om noen lever i en villfarelse om at democracy og demokrati kun har èn gitt betydning. For å få frem dette mangfoldet som finnes av betydninger bruker jeg en homonymforståelse – som for øvrig er en forståelse av verden som etter min mening er litt lite brukt utenfor de schizofrenekretser. Jeg tror faktisk at hvis vi oftere inkluderte også dette perspektivet i våre tolkninger av verden og ord så ville vi faktisk bli så opptatt at vi ikke hadde hatt tid til å krige og dessuten ville vi fått det skikkelig artig fordi uante betydninger ville dukke opp.


Democracy består som nevnt i et tidligere innlegg av ’demo’ og ’crazy’. Demo er en forkortelse av demonstrasjon eller demonstration om du vil, og crazy ja det sier seg selv.

Edder viste til at hun mente å ha hørt at ordet kom fra demos og kratos og dette er også sant, men det å kun henvise til dette lineære forholdet er litt snevert og vil på sikt hindre mangfoldet i demokrati. Hvis vi deler demos opp så viser det seg at det består av to ord nemlig ’dem’ og ’oss’ (jeg har lagt til en ekstra s i os for å vise dette tydeligere med skriften – for mer om forskjellene mellom skrift og tale i den vestlige kultur se for eksempel Derrida) Denne delingen viser til skillet mellom dem og oss, samtidig hvis vi tar vekk den ekstra s-en så vil dere se at det står igjen dem og utløp (os). Altså får oss utløp fra dem og i dette tilfellet må det være tydelig at oss det er politikerne og dem det er folket. Hva er det de er utløp for? Forskning som søker å svare på dette kan grovt sett sies å dele seg i to skoler – populært kalt kra-skolen og kr- skolen:

Kra-skolen har hevdet at dette har noe med kråker å gjøre fordi kråkene sier kra, kra. Kra,kra teoretikerne blir med rette kritisert for reduksjonisme fordi de overser tos som faktisk består av like mange lyder som kra.

Kr-skolen, som etter min mening er mer fruktbar, nærmer seg problemet ved å dele opp kratos i kr og atos hvor kr er en forkortelse for kroner og atos er en ikke så godt kjent flertallsforkortelse for atomer altså betyr dette at de får alle kronene våre. Kroner må her forstås i overført betydning, nemlig kongekrone, og atomer var en gang i tiden forstått som den minste enhet. Vi har da kommet frem til at dette må bety at de – altså politikeren – er utløp for alle småkongene.


Siden dette er et relativt nytt forskningsfelt har vi ennå ikke kommet lenger og det ville bare medføre spekulasjoner fra min side dersom jeg nå skulle sette sammen disse to hovedlinjene som dukker opp i forhold til demokrati og democracy.