Spiderwomen er to sambloggere som snuser rundt på verdensveven hver for seg, og som av og til finner noe de vil dele med hverandre, enten det er syke tanker eller syke bilder, eller av og til noe søtt. Som edderkopper flest lager vi ting av tråder, og vi spiser partnerne våre etter sex. Vi liker å vikle de som er mindre enn oss, eller dummere enn oss, inn i nett, og vi har til tider et avslappet forhold til sannhet.

tirsdag 8. april 2008

Sukk mitt hjerte, men brist ei...

Kjære Edder
Jeg skulle ønske at du kunne vokse fra disse ungpikefantasiene dine – i det minste for din egen skyld. Du lider under disse fantasiene dine, de er ikke bra for deg.

Det finnes intet menneske i skinnende rusning som kommer ridende på en hvit hest for å være en politiker med integritet – kanskje var det noen av dem som begynte slik, men jeg synes hele ideen om politikere smaker av en elitistisk forestilling om at noen griser er likere enn andre. Hvis vi går tilbake i historien og ser på demokratiets vugge så var vel i grunnen den ganske så preget av ideen om at noen griser var likere enn andre, symbolisert med selektiv stemmerett som ble tildelt de som hadde jord eller som var villige til å stille som soldater. Videre ble demokrati ofte innført ved bruk av krig og tyranner/dikatorer. En parallell til dette finner sted i vår samtid: Irak-krigen, hvor Bush og hans hauker kan føre sin argumentasjon om innføring av demokrati og kampen mot alt ondt helt tilbake til antikkens Hellas og demokratiets spede begynnelse.

Jeg beklager (egentlig er vel dette med beklagelsen en overdrivelse da jeg elsker og smædre urealistiske fantasiprosjekter) å måtte knuse dine noe naive drømmer, men slike mennesker som du beskriver i ditt hjertesukk blir aldri politikere fordi de har vett i hodet så vet de at:

  1. I det øyeblikk du er blitt politiker er du uintegrerbar fordi du tilhører en gruppe som ”vet best” og dette gjør du på bakgrunn av at nok plebs har stemt på deg
  2. Når du tror du kunnskapsløst kan vedta fremtiden til andre mennesker har du mistet respekten for de andre
  3. Raske svar løser sjelden skikkelige problem - å hugge over den gordiske knute var ikke akkurat noen god ide hvis man trengte tauet...
  4. Det å være politiker er i seg selv en snyltejobb – du tilhører jo tross alt eliten og det er litt sånn som enkelte mødre som sier ”jeg har tross alt født deg og du skylder meg alt”
  5. Mine løsninger er ikke alltid de beste
  6. Kunnskap og kompetanse ville gjøre alt så mye, mye vanskeligere
  7. Jeg kan ikke redde de andre, de må selv ta ansvar eller som Bjørn Eidsvåg synger: "Eg kan ikkje gå alle skritta før deg, men eg kan gå dei ved sia av deg"



    Din til døden skiller oss ad
    Orb

    PS: har du tenkt over at ’democracy’ er satt sammen av orden ’demo’ og ’crazy’ altså en demonstasjon av galskap…

4 kommentarer:

Edder Kopp sa...

... og jeg som har levd i villfaelsen om at demokrati kommer av demos og kratos og betyr folkestyre....

Forøvrig er jeg ingen stor tilhenger av demokrati, jeg sverger til opplyst enevelde, og jeg vil være konge.

Orb Weaver sa...

ang demokrati så har jeg sett meg nødt til å lage et oppklarende innlegg, men når det gjelder ditt kjønnskifte synes jeg ikke dette er et passende stedet å ta opp den diskusjonen...dessuten ble jeg ganske overrasket fordi du har faktisk aldri nevnt at du ville bli mann...får jeg spise deg da? (den siste var kanskje litt upassende...)

Edder Kopp sa...

Ang. betegnelsen konge, synes jeg den burde være kjønnsnøytral, og sånn bruker jeg den. Dronning blir på en måte litt biete, og det høres ikke så bra ut om noe er "helt dronning". Så altså - jeg vil bli konge. Eller kanskje drotning, det høres bedre ut...

Klart du kan spise meg om jeg blir mann, Orb, hvis du skulle gå tom for smågutter...

Orb Weaver sa...

drotning ? - skal du flytte til Sverige?