Spiderwomen: Nå også i universveven

Vi hadde litt problemer til å begynne med, men det har rettet seg nå. Tyngdekraften eller mangelen på sådan var litt slitsomt, men nå har vi begynt å lage tredimensjonale nett - skal bli ganske artig å se hva vi klarer å fange fremover...

Kjøtthue...

.
.

Vi baker og baker....

.


Vi baker så mye at vi faktisk ikke har tid til å blogge... Neida, vi gjør ikke det. Vi bare bruker så mye tid på å se på bilder av det andre baker at vi ikke har tid til å blogge...
.

Sikker spidersex

OK - vi har vel sagt tidligere at edderkoppsex ikke nødvendigvis er som annen sex - ikke alle spiser partneren sin etter akten, sånn som vi ofte gjør det. Men det som er likhetene, er at om man ikke passer på, kan det bli barn av det, og for edderkoppkvinnene kan det bli utrolig mange barn av det. Og selv om edderkoppkvinnene, akkurat som revolusjonen, spiser sine barn, vil vi jo ikke la oss befrukte hver gang.

Derfor altså - spiderprevensjon. Vi antar at det ikke er vanskelig å se hva vi velger fra denne hylla - ingen ekte edderkoppkvinne innlater seg med en mann som har Pikachou på snoppen...

(Og for de som trodde at denne posten dreide seg om speidersex og ble veldig skuffa - kanskje en annen gang...)

.

Å spise sine barn

Når edderkoppbabyene klekkes, er det ikke akkurat tvillinger vi snakker om - her er det heller hundringer. I går var Edder vitne til en slik fødsel, eller hva det nå kalles. Og mens ungene gjorde seg klare til å møte verden, stod det en voksen edderkopp, vi velger å tro at det er mammaen, klar til å møte ungene på sitt vis.


Alle som har barn, vet at det er en strevsom affære, og tenk hvis det da er hundrevis av dem. Vår edderkoppmamma hoppet fram, snappet ungen i lufta og spiste den, alt dette uten å berøre nettet, sånn at de andre ikke ble skremt - sånn som gode mødre gjør - unngår at ungene føler seg utrygge. Vi antar at hun visste at det å ta seg av alle disse var umulig, og vi antar at hun i tillegg var sulten, og at hun kunne legge sammen to og to ...

.

Kinesisk masseproduksjon av superhelt

Det skal være OL i Kina og i den forbindelse har de funnet frem en superhelt som de masseproduserer.

Vi, edderkoppkvinnene, berømmer kineserne for valg av superhelt, men ønsker å gjøre alle oppmerksomme på at falske superhelter bidrar omtrent like mye til menneskerettigheter som kokebøker i sultkatastrofer...

Neil Young, nå også for Spiderwomen

Neil Young har fått en edderkoppart oppkalt etter seg, Myrmekiaphila neilyoungi.

Jason Bond, biologen som fant den hittil ukjente edderkopparten, sier at han ikke var i tvil om hvem han ville kalle den opp etter: "Jeg elsker musikken, men setter også stor pris på hans arbeid for fred og rettferdighet."

Det med fred og rettferdighet tar ikke edderkoppkvinnene alltdi så nøye, men vi synes det er kult at noen jobber med å oppdage ny edderkopparter, og innlemmer Jason Bond ved East Carolina University inn i samlinga av æresedderkopper, de som gjør en viktig innsats for edderkoppens fremme.

.

Historien om de virkelige superheltene

Dulce Pinzón, ung kvinnelig fotograf, født i Mexico, men bosatt i USA, har dette som tema for en serie fotografier.

Hun fotograferer innvandrere fra Mexico iført ulike superheltkostymer, mens de utfører jobbene sine, oftest til lav lønn og under dårlige arbeidsforhold.

Den amerikanske økonomien er avhengig arbeidet innvandrerne utfører, det samme er den mexikanske økonomien.

Og de virkelige superheltene jobber livet av seg for seg selv og familiene sine.

Marvel Comics' "Amazing Fantasy #15"

Vår storebror blir til! Endelig er bildene av hans tilblivelse blitt tilgjengelige.

Fornuftig genmanipulering

Lookstreif kom hjem til oss med dette bildet i dag. Han påstår at han har funnet det her og at de på dette stedet driver genmanipulering. Vanligvis er vi mot genmanipulering, men når det som i dette tilfellet benyttes til fornuftige ting er vi selvfølgelig for det.

Spiderwomen og sko

Denne typen sko er veldig praktisk før og etter sex da den har nisterom. Imidlertid er denne skoens bruksområder noe begrenset da den kun er egnet for veldig flatt terreng.

Dette er en meget praktisk jaktsko for kupert terreng.

Disse skoene bruker vi kun til fest fordi de forsterker våre åtte ben på en så utrolig måte.

Ekle navler og søte edderkoppbarn

Det er ganske vanlig å høre om den vakre menneskekroppen, og at det er noe vakkert i alle. Kroppen og det vakre behandles med ærbødig respekt, og store, store ord.

Vel, det er noe stygt i alle også, eller på alle. For eksempel er navler jevnt over stygge, og ekle. Jeg synes navler er det absolutt ekleste på menneskekroppen, dette aller første arret vårt. Og ærlig talt - det hjelper faktisk ikke å pynte navlen med smykker - det gjør at man bare blir enda mer oppmerksom på hvor ekkel den er.

Da jeg var barn og leste "Onkel Toms hytte" var jeg fascinert av den lille jenta Topsy som ikke var blitt født. Hun hadde ikke navle. Og i "Elskede" av Toni Morrison blir den tidligere slaven Sethe hjemsøkt av sin døde datter. Hun har heller ingen navle.

I min ungdom så jeg filmen "Vil du se min smukke navle", og det jeg husker fra den er en saftig klinescene i en båt, og den ekle, ekle tittelen. Man spør bare ikke folk om de vil se navlen.

En gang kastet jeg nesten opp da en kjæreste jeg hadde rørte ved navlen min. Etter det ga jeg klar beskjed til senere partnere at navler var absolutt tabu - jeg er absolutt ikke prippen, men grensa går ved navler.

Og om navlen er en ekkel ting på kroppen, er navlelo et ekkelt ord i språket. Det orker jeg ikke å snakke om en gang, selv om jeg har en kjæreste som har et glass med små ting han sier han har funnet i navlen sin. Han sier det er et kunstprosjekt. Jeg har ennå ikke fortalt ham at det er gjort før - Graham Barker har samlet i årevis.



OK - det finnes andre ekle ting på kroppen, også, men navlen troner alene på toppen av ekle-lista, fulgt av tær. Det skal jeg si noe om en annen dag.

Det er derfor edderkoppbarn er så yndige og søte: de har som kjent ingen tær, og siden de kommer fra egg har de heller ingen navle. Og man kan si mye om edderkopper, men navlebeskuende kan man i alle fall ikke beskylde oss for å være...

Beklager, Kylie ...

Kylie Minogue er på turné, og hun har blant annet iført seg en edderkoppkjole. Som Spiderwomen vil vi bare påpeke at antrekk alene ikke skaper ekte edderkoppkvinner - man må spise partneren etter sex også....

Evig vår

Vi, Edderkoppkvinner, liker at menn har tatoveringer av oss på kroppen sin og at det samtidig gjøres på en slik måte at deres venninner ikke forstår at det er vårt navn og ikke deres navn som vil være der til evig tid.

Edderkoppkvinnenes badetøy for sommeren 2008

Ting vi kan ha bitt litt i

Noen mener at hånden din kan se slik ut etter et edderkoppbitt, mens andre igjen mener at dette kun er en urban myte. Vi, edderkoppkvinnene, forholder oss tause om hvorvidt dette er sant eller falskt og humrer litt over at dette er en av de mest populære mytene.

Spiderbaby

Før Spiderwomen startet dette felles bloggprosjektet, snakket vi mye om hva vi hadde lyst til å gjøre. Vi studerte andres blogger, og særlig var vi fascinerte av bloggere som dag etter dag la ut bilder av hva de spiste til frokost, kakene de bakte, dyrene sine, klærne de hadde kjøpt, avføringen sin... OK, de siste der, de med avføringen stilte kanskje i en litt annen klasse, de var vel ikke akkurat de flinkeste elevene i kosebloggklassen. I alle fall, vi studerte.

En studerte vi så inngående at det førte til en kraftig sorgreaksjon da hun la ned bloggen sin. Aldri får vi se sånne selvportretter tatt med mobiltelefon igjen...

Vi har hatt planer om å fotografere kakene vi baker. Siden vi ikke baker så ofte, er det ikke noe å basere en blogg på, og vi har fortsatt noen sperrer når det gjelder å legge ut bilder av stygge ting vi har laget - det er mye skam knytta til stygge kaker.

Frokosten vår kommer nok heller ikke til å bli fotografert ofte - mulig at de inntørka restene vi kommer hjem til om ettermiddagen kan foreviges, men ærlig talt, tidlig om morgenen fotograferer vi ikke mat.

OK - vi har diskutert blogging, og det eneste som har vært helt sikkert er at vi ikke skal ha en babyblogg. Spiderwomen er ikke så veldig opptatt av avkom, vi legger som kjent egg, og de forlater vi rett etter at de er lagt, hvis vi ikke er veldig sultne.

Men siden vi nå har begynt å legge ut bilder av både spiderkatter og spiderhunder, synes vi det også lar seg gjøre å legge ut bilde av en ekte spiderbaby. Særlig fordi vi ikke hadde bilde av en kake....

Spidercat

Edder har begynt å vise frem edderkoppkvinnenes hunder og i den anledning tenkte jeg at det også ville være kjekt å vise frem katten vår som heter Lookstreif. Til forskjell fra andre katter er han skikkelig god til å få øye på ting: han ser ting både raskere og på en annerledes måte noe som gjør at han ikke bringer hjem halvdøde mus hele tiden, men har et mye bredere gavespekter enn andre katter og derfor er til stor glede og nytte for edderkoppkvinnene.

Spiderdog 2

Spiderdog

Søt historie fra Lillestrøm

Romerikesblad kan fortelle at Rune Brakestad opplevde noe svært få mennesker er forunt, nemlig å se en av våre svært sjenerte familiemedlemmer. Denne grenen av vår familie holder seg ofte gjemt i krinkelkroker og lar seg ikke så lett oppdage, men er meget nyttig fordi den holder husets bestand av insekter nede.

Å pynte seg til pul

Av og til mistenker man menn man møter på verdensveven for forsøke å gjøre inntrykk på Spiderwomen. Mulig det har noe med sex å gjøre, kombinert med at disse mennene innerst inne har et sterkt ønske om å dø, men helst vil oppleve den optimale lykke først. Og om man både vil ha sex , vil dø, og er mann, velger man en eddekoppartner. Det vil si, så lett er det nok ikke, man må sørge for at man blir valgt av en edderkoppkvinne.

Vi har sett det før, hannfugler som blåser seg opp, hannløver som sparer til lang manke, elg med digert gevir, menn med fine biler - alt går ut på det samme: å få pule og føre slekten videre. Av og til lykkes de, av og til ikke.

Vi vet at denne mannen ikke vil lykkes, selv om han har iført seg nett aldri så mye - vi ser jo tydelig at dette er lånte fjær. Derfor får han heller inngå i Orb og Edders serier om menn de ikke har spist og ting de ikke vil spise.

Keith Richards, kameratens band og meg

Inspirert av Edders innlegg om Rolling Stones fortsetter jeg på min lille serie om menn jeg aldri har spist. Denne gangen handler det av flere grunner om Keith Richards.

En gang ville en kamerat av meg starte band. Han ville absolutt ha meg med som vokalist enda han vet jeg ikke kan synge. Alle som kjenner meg vet at jeg er skikkelig dårlig til å synge. En gang sang jeg i kirkekoret, men jeg mima for det meste. Ifølge min kamerat var ikke det med synginga noe problem fordi det som teller er image. Han var gangske tidlig ute med å forstå dette: når en er vokalist er ikke stemmen det viktigste, men image og ifølge min gitarspillende kamerat hadde jeg den samme coole nonsjalante stil som Keith Richards. Det var nettopp denne kvinnelige utgaven av cool nonsjalanthet han mente ville gjøre seg visuelt bra i fronten av et band. Jeg har aldri helt forstått om dette var positivt eller negativt...

Men tilbake til menn jeg aldri har spist: Keith Richards ville jeg aldri spist fordi jeg tror jeg ville fått meg en skikkelig overraskelse etterpå...

Denne lille rundturen rundt Keith Richards har fått meg til å starte en ny serie: Lookalikes.

Don't say hi, like a spider to a fly ...

I hele mitt liv har Rolling Stones vært aktuelle, og akkurat nå er de aktuelle fordi Martin Scorsese har laget filmen "Shine a Light". En annen grunn til at Rolling Stones alltid er aktuelle, er at de synger om edderkopper. Jeg liker gamle menn som synger om edderkopper.

Noen ganger tenker jeg at selv om jeg liker Rolling Stones, er jeg likevel litt glad for at de ikke er faren min - jeg tror jeg hadde blitt litt flau over å være i slekt med en gammel mann som kledte seg så lite aldersadekvat. Altså, ikke hvis faren min hadde vært Rolling Stones, men hvis han f.eks var rørlegger og sykla til jobben kledt som Keith Richards.

Og ikke et stygt ord om Keith Richards - jeg har til og med en soloplate med mannen i platesamlinga mi. Likevel, jeg måtte smile veldig da datteren min, en gang vi så RS på TV sa om Keith Richards: "Mamma, den gamle dama der er litt stygg..."

Og jeg tenker at det blir rart når Rolling Stones en gang pensjonerer seg, de har jo alltid vært der. Og selv om de blir litt mer mumieaktige for hver gang jeg ser dem opptre, er det noe trygt og bestandig over det, og det kan jeg like, i en verden som ellers er ganske full av døgnfluer.

Hårete trådstramming som faller i smak hos motehusene i Paris

Som den observante leser har oppdaget så deler Edder og jeg opp weben mellom oss, men når det kommer til webutvikling er vi begge hele tiden på jakt og i dag var det Dagens Næringsliv som fanget min interesse. I D2 var det en artikkel om Sandra Backlund, en trådstrammerske etter min smak, Marc Jacobs sin smak, Christian Lacroix sin smak, og mange mange flere.

Backlund kan takke sin farmor for at hun trekker trådene sine så fint både i strikking og hekling, samt klesklypefesting.

Menn jeg aldri har spist

Min kollega Edder tar seg av en del av de nederste trinnene i Maslows behovshierarki, mens jeg tar for meg en annen del og starter serien: Menn jeg aldri har spist. På en måte er det en unødvendig serie, siden "Menn jeg har spist" er døde eller kastrert og "Menn jeg aldri har spist" er levende. På tross av dette ønsker jeg å lage denne serien da det svirrer mange usanne rykter om meg og mine menn.

Jeg forstår Farmen Ann Kristins oppgitthet over å bli koblet med Farmen Geir Ove. Selv er jeg blitt koblet med forskjellige menn og når jeg har benektet at det har vært noe så er det som om jeg egentlig bare har befestet mistanken om at det er noe. Her er et knippe menn jeg er blitt koblet med:

Jeg kjenner en kineser

og hun sier at vi i Norge er så søte og näive fordi vi mener at hvert eneste menneske har verdi i seg selv. Der hun kommer fra sier hun er de så mange at et par tusen til eller fra spiller ingen rolle…

Ting jeg aldri skal spise: smalahove

Mens min kollega Orb tar seg av store spørsmål som dreier seg om demokrati og sånn, velger jeg å ta meg av viktigere ting i livet: mat. Jeg fortsetter min lille serie om ting jeg aldri skal spise. Forrige gang sa jeg noe om værballer, og jeg holder meg til det samme dyret, men en annen del av kroppen. Jeg skal aldri, aldri spise sauehode.

En av grunnene til det, er at det ser ut som om at det å spise smalahove innebærer mye slit for lite mat, og jeg er lat og foretrekker at ting kommer lett til meg.

En annen grunn, og det er kanskje den viktigste, er at jeg har problemer med å spise noe som ser på meg.

En ting er at jeg vet at det som ligger på bordet har vært en glad og lykkelig sau som pleide å breke litt for lammene sine før de skulle legge seg om kvelden, en annen ting er å møte blikket hennes.

Ordløst anklager hun meg for å ha gjort tvillingene morløse alt for tidlig, og tatt fra henne de fine turene hun pleide å ha i skog og mark. Og om jeg forklarer aldri så mye at jeg i alle fall ikke er typen som spiser værballer og at det derfor faktisk er litt min fortjeneste at hun fant en vær med ballene i behold som hun kunne formere seg med, hjelper det lite. En kan aldri vinne en diskusjon som involverer morløse tvillinger.

Derfor, altså, spiser jeg ikke smalahove. Fordi det er best for meg.

Demokrati og democracy forstått som homonymer

Jeg ønsker her å oppklare litt vedrørende demokrati/democracy da det synes som om noen lever i en villfarelse om at democracy og demokrati kun har èn gitt betydning. For å få frem dette mangfoldet som finnes av betydninger bruker jeg en homonymforståelse – som for øvrig er en forståelse av verden som etter min mening er litt lite brukt utenfor de schizofrenekretser. Jeg tror faktisk at hvis vi oftere inkluderte også dette perspektivet i våre tolkninger av verden og ord så ville vi faktisk bli så opptatt at vi ikke hadde hatt tid til å krige og dessuten ville vi fått det skikkelig artig fordi uante betydninger ville dukke opp.


Democracy består som nevnt i et tidligere innlegg av ’demo’ og ’crazy’. Demo er en forkortelse av demonstrasjon eller demonstration om du vil, og crazy ja det sier seg selv.

Edder viste til at hun mente å ha hørt at ordet kom fra demos og kratos og dette er også sant, men det å kun henvise til dette lineære forholdet er litt snevert og vil på sikt hindre mangfoldet i demokrati. Hvis vi deler demos opp så viser det seg at det består av to ord nemlig ’dem’ og ’oss’ (jeg har lagt til en ekstra s i os for å vise dette tydeligere med skriften – for mer om forskjellene mellom skrift og tale i den vestlige kultur se for eksempel Derrida) Denne delingen viser til skillet mellom dem og oss, samtidig hvis vi tar vekk den ekstra s-en så vil dere se at det står igjen dem og utløp (os). Altså får oss utløp fra dem og i dette tilfellet må det være tydelig at oss det er politikerne og dem det er folket. Hva er det de er utløp for? Forskning som søker å svare på dette kan grovt sett sies å dele seg i to skoler – populært kalt kra-skolen og kr- skolen:

Kra-skolen har hevdet at dette har noe med kråker å gjøre fordi kråkene sier kra, kra. Kra,kra teoretikerne blir med rette kritisert for reduksjonisme fordi de overser tos som faktisk består av like mange lyder som kra.

Kr-skolen, som etter min mening er mer fruktbar, nærmer seg problemet ved å dele opp kratos i kr og atos hvor kr er en forkortelse for kroner og atos er en ikke så godt kjent flertallsforkortelse for atomer altså betyr dette at de får alle kronene våre. Kroner må her forstås i overført betydning, nemlig kongekrone, og atomer var en gang i tiden forstått som den minste enhet. Vi har da kommet frem til at dette må bety at de – altså politikeren – er utløp for alle småkongene.


Siden dette er et relativt nytt forskningsfelt har vi ennå ikke kommet lenger og det ville bare medføre spekulasjoner fra min side dersom jeg nå skulle sette sammen disse to hovedlinjene som dukker opp i forhold til demokrati og democracy.

Tråder

Noen vil kanskje anta at Spiderwomen er mest opptatt av veving når det handler om tråder og sånt, men det er ikke en absolutt sannhet. Den absolutte sannheten er vel heller at når det kommer til det å binde sammen tråder, er Spiderwomen mer opptatt av alle andre måter man kan gjøre det på.

Og av og til snubler man over andre som er opptatt av tråd og tekstil - som her, Amy Longs tekstilarbeider. Hvem Amy Long er vet jeg ikke, men jeg skal prøve å finne ut mer om henne og hennes arbeid. I mellomtiden kan man nyte en smakebit av det her.

Derfor spiser vi opp mennene våre etter sex

Overskriften ”En av disse er lett på tråden” fanget min interesse. Jeg forstod jo hva den henviste til, men jeg har i grunnen aldri forstått hva trådstramming har å gjøre med villighet til sex – hvis man da ikke driver med bondage (noe onde tunger sikkert vil hevde at Spiderwomen gjør).

Da sammenhengen mellom trådstramming og villighet til sex ikke ble videre utbrodert ble jeg litt skuffet, men jeg synes funnene knyttet til kvinners partnervalg og menstruasjonssyklus var ganske oppklarende. Samme kvinne velger nemlig ulikt utseende menn avhengig av hvor i syklusen hun er: når hun ikke har eggløsning velger hun grovt sett mannen med topp topp, mens når hun har eggløsning velger hun mannen med topp kropp, men ikke topp topp… Er det rart vi Spiderwomen spiser opp mennene våre etter sex – vi velger jo menn kun rundt eggløsning…

Sukk mitt hjerte, men brist ei...

Kjære Edder
Jeg skulle ønske at du kunne vokse fra disse ungpikefantasiene dine – i det minste for din egen skyld. Du lider under disse fantasiene dine, de er ikke bra for deg.

Det finnes intet menneske i skinnende rusning som kommer ridende på en hvit hest for å være en politiker med integritet – kanskje var det noen av dem som begynte slik, men jeg synes hele ideen om politikere smaker av en elitistisk forestilling om at noen griser er likere enn andre. Hvis vi går tilbake i historien og ser på demokratiets vugge så var vel i grunnen den ganske så preget av ideen om at noen griser var likere enn andre, symbolisert med selektiv stemmerett som ble tildelt de som hadde jord eller som var villige til å stille som soldater. Videre ble demokrati ofte innført ved bruk av krig og tyranner/dikatorer. En parallell til dette finner sted i vår samtid: Irak-krigen, hvor Bush og hans hauker kan føre sin argumentasjon om innføring av demokrati og kampen mot alt ondt helt tilbake til antikkens Hellas og demokratiets spede begynnelse.

Jeg beklager (egentlig er vel dette med beklagelsen en overdrivelse da jeg elsker og smædre urealistiske fantasiprosjekter) å måtte knuse dine noe naive drømmer, men slike mennesker som du beskriver i ditt hjertesukk blir aldri politikere fordi de har vett i hodet så vet de at:

1. I det øyeblikk du er blitt politiker er du uintegrerbar fordi du tilhører en gruppe som ”vet best” og dette gjør du på bakgrunn av at nok plebs har stemt på deg
2. Når du tror du kunnskapsløst kan vedta fremtiden til andre mennesker har du mistet respekten for de andre
3. Raske svar løser sjelden skikkelige problem - å hugge over den gordiske knute var ikke akkurat noen god ide hvis man trengte tauet...
4. Det å være politiker er i seg selv en snyltejobb – du tilhører jo tross alt eliten og det er litt sånn som enkelte mødre som sier ”jeg har tross alt født deg og du skylder meg alt”
5. Mine løsninger er ikke alltid de beste
6. Kunnskap og kompetanse ville gjøre alt så mye, mye vanskeligere
7. Jeg kan ikke redde de andre, de må selv ta ansvar eller som Bjørn Eidsvåg synger: "Eg kan ikkje gå alle skritta før deg, men eg kan gå dei ved sia av deg"
   
   
   
   Din til døden skiller oss ad
   Orb
   
   PS: har du tenkt over at ’democracy’ er satt sammen av orden ’demo’ og ’crazy’ altså en demonstasjon av galskap…

Bare et lite hjertesukk

Jeg ønsker meg ressurssterke politikere som er lette å integrere, som ikke kommer med lettvinte løsninger på vanskelige saker, som har respekt for folk, og som ikke snylter på det norske samfunnet, som ikke jukser med reiseregninger, som ikke sniker med seg ektefellene sine på tur, som har kompetanse på de feltene de uttaler seg om, som ikke høres ut som verken kjeftekjerringer, sutrete unger eller forhistoriske menn....

Ting jeg aldri skal spise: værballer

OK - jeg er tilhenger av at man skal utnytte ressursene best mulig, og jeg er enig i at vi ikke skal kaste ting som kan brukes. Og som så veldig mange andre nordmenn er jeg opplært og oppdratt til at vi ikke skal kaste mat, noe som resulterer i at jeg av og til kaster matavfallet med dypsvart samvittighet, mens jeg tenker veldig hardt på de stakkars sultne barna i Afrika.

Likevel, noen ganger tenker jeg at det er rett å kaste mat, sultne barn, eller ikke sultne barn, sløseri, eller ikke sløseri.

En av tinga jeg står over, og som inngår i serien ting jeg aldri skal spise, er værballer. Mulig at dette er en delikatesse tilberedt på den rette måten, men det skal jeg aldri finne ut.

Jeg mistenker mer at dette er noe tøffingene smaker på for å fortelle andre om det, bare for å se et glimt av vemmelse over den andres ansikt.

Hvis det skulle vise seg at jeg går glipp av noe av det beste som finnes, får det så være. For jeg vet hvordan de ser ut, og jeg vet hvor de kommer fra.

Tom Waits for you

Her har Corbijn fanget Tom Waits akkurat i det han venter på å få Spiderwomens oppmerksomhet.

Jeg hadde tenkt å skrive om nesehorn...

for en eller annen gang leste jeg at det slettes ikke er elefanten som er skogens brannkonstabel - det er nesehornet. Når det værer røyk, kommer det løpende med alle sine kilo, og tramper på bålet.

Og det er flere grunner til å bli fascinert av nesehornet, det merkelige dyret som ser ut som om det ikke finnes i virkeligheten. Og som sagt, jeg hadde tenkt å skrive litt om nesehornet, men så ombestemte jeg meg, og tenker at det kan jeg gjøre en annen gang.

Jeg er glad for at jeg aldri skal grille i nærheten av et nesehorn. Egentlig er jeg glad for at jeg aldri skal gjøre noe annet i nærheten av et nesehorn, heller.

Og jeg skal i alle fall ikke gjøre noe som helst i nærheten av sånne nesehorn vi kan se på bildet - ikke om det brenner aldri så mye....

Spiderwomen har fanget Nick Cave

se så fornøyd han er! Han formelig stråler av lykke der han sitter fanget mot den stilmønstrede rødrosa gardinen med nettet på hodet sitt.

Hegel og edderkoppen

Leter man i nett kan man finne så mangt. For både Hegel og edderkoppen er gjenkjennelse viktig og rasker vi med oss den borgerlige selvbevissthet så skulle denne ringen igjen være sluttet.

Spiderwomen

eller edderkoppkvinner, om du vil.

Fordi vi smyger oss rundt i nettet på jakt etter godbiter, og fordi vi har lange, hårete bein... I tillegg spiser vi gjerne partneren etter sex, og av og til legger vi egg. Og fordi vi som edderkopper flest stort sett bærer rundt på tråder av noe slag.

Og fordi Louise Bourgeois er en av våre helter, selv om hun har et navn det er vanskelig å stave - på en måte hadde det vært lettere med Hegel, men han lagde jo ikke edderkopper akkurat.